Vi som jobber som teknojournalister har som regel en ting til felles. Vi tok ikke en spesiell utdannelse for å havne der vi er. Vi er entusiaster som på en eller annen måte har havnet her fordi vi elsker hobbyen vår så mye at vi har gjort den til noe i nærheten av et levebrød. Siden vi er entusiaster er vi også aktive brukere av brukerdrevne forumsider som avforum.no og hifisentralen.no. Her følger vi med på debatter og meningsutvekslinger, og er det noen som lurer på ting og tang som vi kan svare på, så prøver vi å hjelpe til så godt vi kan. Det er tross alt hele poenget med å ha brukerdrevne steder som dette. På de samme forumene legger også brukerne ut sin planer for lytterommet sitt. Da kan man få råd og tips så man slipper å gå i de samme fellene som noen helt sikkert har gjort før oss. Det var på denne måten jeg ble oppmerksom på dette prosjektet, ”rett” nede i gata.

Smart tenkt

Vanligvis er det inne i huset eller i leiligheten folk flest har plassert sin ”hule”, men Geir har gjort det litt annerledes. En ny garasje var planen, men tro om ikke dette kunne kombineres med en vaskeekte ”Mancave”? Derfor ble det tegnet inn et rom i bakkant av bilene med tilgang via en gang på høyre side. Rommet er på rundt 25 kvadratmeter, en flott størrelse for et rom som både skal brukes som lytterom og som en hjemmekino. Spent satte jeg meg i bilen for å ta det hele i øyesyn. Ute på gårdsplassen møter jeg en blid og trivelig kar som leder vei. En egen dør fører oss inn i gangen som leder oss mot det aller helligste. På veien inn ser jeg at mannen har sans for detaljer. Hyller med godteri?       - Klart man må ha hyller med godteri når man skal på kino, forteller han. Når jeg trår over dørstokken til det aller helligste, må jeg trekke pusten litt. Selv om jeg har sett bilder av kinoen, er det noe helt spesielt når man trår over dørstokken selv for første gang. Jeg kjenner igjen følelsen fra den gangen Håvard og jeg tok toget til Kvinesdal for å besøke kinoen til Arve Hunsbedt. Bilder er liksom en ting, noe annet er det å se og føle på det med hele sanseapparatet.

Artikkelen fortsetter under bildet! 

Geir2.pngIngen Batcave

Ganske ofte ser vi at dedikerte hjemmekinoer er totalt mørklagte. Da tenker vi ikke på lys, men på farge og materialvalg i kinoen. Poenget er at når man skrur av lyset så skal man ha så få reflektive flater som mulig for å oppnå best mulig kontrast og sortnivå på lerretet. Bakdelen er at det ikke alltid er like hyggelig å oppholde seg der når man skal bruke kinoen som et sted hvor man kan slappe av og lytte til musikk. I kinoen til Geir er det litt andre boller.

- Hovedinteressen min er og har alltid vært musikk. Derfor var det naturlig å lage et rom som var innbydende og trivelig når man hører på musikk. Jeg er veldig glad i å høre på musikk, spesielt fra Vinyl forteller Geir. Ja, det er det ikke vanskelig å se, med en stor vinylrigg inne i lytterommet og et hyllesystem som dekker hele bakveggen fylt med LP-er. Vinylriggen er faktisk det eneste synlige utstyret man ser i kinoen. Hvor har du gjort av resten? – Jeg har bygget rommet med en lettvegg hvor det lydtransparente lerretet er montert. Bak lerretet står senteren og alt utstyret. Er det en skjult dør her noe sted tenker jeg inni meg. – Du lurer kanskje på hvordan jeg kommer meg inn i det tekniske rommet? IMG_2427.jpgJeg har en egen dør fra garasjen inn bak lerretet. Har du Blu-ray spilleren der inne må jeg nesten spørre. – Jeg har faktisk ikke en Blu-ray spiller for øyeblikket. Jeg ripper rett og slett alle filmene mine inn på en Mac mini og spiller av via et program som heter Kodi. Da slipper jeg å ha noe fremme, og kan bruke iPaden til å både velge hva jeg skal se og kontrollere både lys og utstyr fra en enhet. Det er selvsagt litt jobb å gjøre selve rippingen, men tar man dem etter hvert som man kjøper filmene er det egentlig ganske greit. Alle CD-er har jeg også rippet inn i Apple Lossless, og spiller av via JRiver. Med LP-er det annerledes. Det er et helt annet rituale å skulle lytte til musikk fra vinyl. Da finner man frem musikken, legger den nennsomt ned på tallerkenen, finner frem børsten og gjør platen ren før man setter seg ned og lytter. Man hopper heller ikke fra spor til spor, men hører på musikk fra start til mål, bare avbrutt når man må snu skiven. Det er en følelse over det som man ikke helt får når man streamer musikk, og foreløpig har vi ikke fiber her heller.

Har du gjort noe spesielt i forhold til akustikken i rommet?

-Det er benyttet 10cm rockfon akustikkplater i taket, og de bildene du ser på veggen består av 5cm akustikkplater med tekstiltrykk på. Noe mer enn det har jeg ikke gjort foreløpig, men planen er å dempe en hel del bak veggen med lerretet slik at det blir en live-end dead-end løsning. Kult å se at du har valgt å gå for et lerret i cinemascopeformat. –Ja når jeg sjekket filmene mine var brorparten av filmene i dette formatet, og da føltes det naturlig å velge et lerret i det samme formatet. Rammelerretet er selvkomponert med løpemeter fra AV Shop. Hva avgjorde de forskjellige utstyrsvalgene dine? - Vel, jeg prøver å få kronene til å rekke så langt som mulig, så en hel del er faktisk kjøpt brukt, som fronthøyttalerne og forsterkerne. Hjemmekinoprosessoren, projektoren og de andre høyttalerne er kjøpt nytt.

-Jeg har tidligere prøvd meg på et par surroundreceivere også, men har aldri følt at de har kunne gi meg den opplevelsen jeg har ønsket på musikk. Med en dedikert surroundprosessor fra Marantz føler jeg at jeg får ut potensialet både på film og musikk.

Hva med subwooferen da?

- Den har jeg faktisk bygget selv. Jeg har bygget den som et tapped horn, i gulvspon. Det er en meget stor kasse, faktisk høyere enn meg. Elementet er på 15 tommer og den er drevet av en Yamaha forsterker jeg hadde stående. Målinger viser at den spiller flat ned til rundt 28Hz før den ruller pent av.

- Siden det står bak lerretet har jeg ikke brukt en kalori på finishen. Totalprisen med element og materialer ligger på rundt 3000 kroner, så det er definitivt masse å spare på å bygge noe selv.

Opplevelsen

God akustikk gir gode arbeidsbetingelser når det er musikk som står på plakaten. Lydbildet er nemlig stort, og bretter seg flott ut i bredden. Musikken kommer også godt ut i rommet ,så det er nesten så jeg lurte på om surroundkanalene spilte med en stund. I min egen loftstue hadde jeg litt problemer med en litt aktiv diskant når jeg hadde Helicon 400. I dette rommet er diskanten helt strålende uten noen antydninger til skarpe S-er eller hissige sibilanter. Geir velger å la subben spille med på stereo. Det gir en fin dybde siden subben fyller flott opp uten at den tar over. Musikksmaken er allsidig men hjertet ligger nok i metall-land. Det er mye fet metal i platehyllene som fyller hele bakveggen i kinoen. 

IMG_0171.jpg- Jeg har faktisk spilt i metal-band, så ja det er liten tvil om at jeg føler meg hjemme i den sjangeren, men jeg er rimelig altetende så lenge det ikke er hip-hop. Det er kanskje fortsatt litt mye klang i rommet, men Geir er ikke hundre prosent ferdig med de akustiske tilpassingene. Det er som nevnt planer om å dempe rommet mer ned bak lerretet. Da vil man få dempet klangen ytterligere og få en litt tørrere og litt strammere gjengivelse, men man skal definitivt ikke kimse av den opplevelsen anlegget til Geir leverer allerede. Det er også gledelig å høre at Dali Helicon 400 fortsatt er en høyttaler som holder koken. Diskanten med en kombinasjon av bånd og dome er meget luftig og detaljert, og får frem alle detaljene i lydbildet. På grunn av musikkinteressen var det ikke fristende å plassere høyttalerne bak veggen.

- Det blir liksom ikke helt det samme å gjemme høyttalerne bort. Jeg hadde nok valgt en slik løsning om det bare var film som sto på sendeplanen, men når jeg setter på en LP blir det litt feil å ikke se høyttalerne i rommet. På film blir man trukket med inn i handlingen og blir rett og slett bare sittende og kose meg i sofaen med litt godis. Bildet er stort og den velkjente Marantz-prosesseringen gjør en flott jobb. Selv om denne prosessoren har fått noen år på baken, den kom vel i 2011, er det kun høydelyd fra Dolby Atmos og DTS:X den ikke takler. Geir har satt den opp i en klassisk 7.1 konfigurasjon, men ymter litt frempå at det nok er duket for en fremtidig oppgradering til en modell som også støtter Dolby Atmos. Det er ikke bare prosesseringen som imponerer meg i denne kinoen. Jeg er også imponert over hvordan den hjemmelagde subwooferen er med på moroa. Den spiller dypt, og den spiller veldig uanstrengt. Det er nesten ikke til å tro at den er drevet av en forsterker på 70 Watt, men med det store kabinettet er den tydeligvis lettdreven. Selv med utelukkende prosessorens justeringsmuligheter er den godt integrert i det totale lydbildet. Trenger jeg nevne at jeg koser meg? Det er nemlig essensen i rommet til Geir. Det skal være et sted hvor det er trivelig å være, og det har Geir fått til her, både med fargevalg, materialvalg og at han har laget noen flotte akustiske hjelpemidler med trykk på. De henger der som bilder på en vegg, men bidrar til å rydde opp i første refleksjonene. Personlig synes jeg også at det er kult at det bare er vinylplatene og riggen som står fremme i rommet. Det vitner om hvor interessen ligger, og gir rommet et særpreg jeg ikke vil glemme med det første!

Utstyrsliste

Projektor: Sony VPL-HW55ES

Lerret: Dreamscreen

Prosessor: Marantz AV7005

Fronthøyttalere: Dali Helicon 400 MKI

Senterhøyttaler: Dali Mentor Vokal

Surround: XTZ 93.21 X 4

Forsterkere:

2 x Tandberg 3036A biampet til frontene

1 x Adcom GFA 7400 til senter og surround

1 x Yamaha AX550 til subwoofer

Kilder:

VPI Scout vinylrigg med Ortofon 2M Black

ASR mini basis Riaa

Mac mini med Kodi for film og JRiver for musikk

Qnktc DAC

Popcorn hour Vten for 3D iso

 Kabler: DIY Signalkabler

Supra høyttalerkabler

Lys og varme styres via  HDL Bus på iPad og Touchskjerm på vegg