Utrolig presisjon i lydbildet

Tekst: Håvard Holmedal (haavard@stereopluss.no)

Jeg har hatt den mye større KEF R11 i stua og den imponerte med et stort og voksent lydbilde og ganske solide egenskaper i den dypere enden av bassen. Det kan vi knapt forvente av KEF R5, men i en mindre stue kan dette være akkurat det du behøver. Ikke behøver du kjøpe deg en stor og voksen forsterker, heller. 

Solid kabinetter

Allerede da jeg bar høyttalerne opp trappa til stua kjentes det godt at disse kabinettene er tunge og solide, og vel på plass på hver sin side av stereoracket høres det også ut som om de er godt bygget når jeg knakker med tommelen på siden og på toppen av høyttalerne. Det gir utmerkede forutsetninger for å lage god og stødig lyd. Noen produsenter sverger til kabinetter som spiller med elementene, men det er en krevende øvelse som bare gjøres av et fåtall – som for eksempel Harbeth. Resten av utviklerne må på en eller annen måte få kabinettet under kontroll ved å dempe resonansene, støtte det godt opp på innsiden, og sørge for at de resonansene som slipper ut er jevnt og godt spredt utover fra bassen og opp til diskanten slik at den fargingen av lyden det medfører ikke foregår ved et bestemt frekvensområde. 

KEF R5 har selvsagt en ny versjon av produsentens koaksiale element. Det er det samme som sitter i alle høyttalerne i serien. Dermed er det slik at du faktisk får lyden fra de store R11 i mellomtone og diskanten, men du må selvsagt regne med å miste litt av den store og dype bassen. Koaksial-elementene er bygget med en 25 mm diskant montert i midten av den 12,5cm store mellomtonen. Dette lager en perfekt punktkilde, altså at all lyden kommer fra et enkelt punkt, og det fører til et fokus på instrumenter og stemmer som det knapt er mulig å få til med den mer tradisjonelle konstruksjonen, hvor en diskant er typiske er montert på oversiden av mellomtonen. 

I tillegg til diskanten er det benyttet to 5 tommer basser som sitter i hvert sitt kammer. Det gir ikke et altfor stort membranareal, men det låter stort og dypt nok med høyttalerne plassert riktig. Høyttalerne strekker seg ned til omtrent 40Hz som de klarer å presse seg ned til takket være bassreflekskonstruksjonen. Det er ganske mye skyv i bassen, og selv om de er kompakte gjør KEF lurt i å legge ved to skumpropper som kan benyttes i en eller begge de to bakover-rettede bassrefleksportene. Med proppene inne blir bassen litt begrenset i volum, men i mindre rom kan det hende dette er helt nødvendig for at det skal bli god balanse i den dypere enden av frekvensområdet. Da tåler den også en plassering ganske nær veggen uten at bassen blir for svulmende. 

Våre testeksemplarer er i valnøtt, og KEF har åpenbart jobbet mye med å få fargen på elementene til å passe perfekt til treverket. Det er en åpen diskusjon om den fargen de har kommet frem til er helt perfekt, men det er veldig mye lekrere enn de vanlige sorte, grå eller sølvfargede elementene fra andre høyttalere. Synes du det blir for spesielt finnes også høyttalerne i fargene sort eller hvit, og med matchende farger på elementene.  

Innspilling

For det meste får vi høyttalere fra importørene som er spilt på en stund før de leveres. Det er en stadig diskusjon om innspilling har noe for seg, og til det er det bare å si at det forandrer seg fra høyttaler til høyttaler. KEF sin R-serie må du regne med å bruke litt tid på, mens andre høyttalere kan kobles opp og nytes umiddelbart. Disse KEF-ene var helt nye i esken, og jeg må innrømme at jeg ble en smule skuffet da jeg koblet R5 til for første gang. Det var litt som om det var en flott høyttaler der inne et sted som forsøkt å komme ut, men uten å klare det helt. Samboer Cathrine uttrykte umiddelbart en viss skuffelse over lydkvaliteten, og lurte på hva dette var for noe, men et par dagers spilling gjorde diskanten og mellomtonen åpnet seg opp og fant sammen, og høyttalerne ble også friere og mer artikulert i bassområdet. Følelsen av at de hadde krøpet minst et par prisklasser opp i kvalitet underveis var sterk. 

Spikes eller ikke spikes

Høyttalerne står på solide føtter som kan utstyres med spikes, men de kan også plasseres på vekt-tilpassede dempeføtter. Dette er nesten like mye diskutert som kabler, og begge alternativer har sine tilhengere, men jeg er ikke i tvil om hva som fungerer best på parkettgulvet hjemme hos meg. Dempeføtter låter alltid best, men dette fungerer ikke i det hele tatt hvis jeg legger et teppe under høyttalerne. Da er det på med skikkelige spikes nesten uansett høyttaler. 
Vi skrudde på et par IsoAcoustics Gaia dempeføtter og på parketten hjemme var det mer enn tydelig at dette var vellykekt. Lyden ble enda mer presis, og lydbildets fokus enda bedre. I tillegg ble detaljene tydeligere og kom bedre frem i lydbildet. En svært vellykket oppgradering som anbefales på det varmeste. 

Valg av forsterker

Høyttalerne behøver en litt kraftig forsterker. KEF R5 spiller 86-87dB på en watt og skal du ha litt volum behøver du en forsterker med 70-100 watt (og oppover) og helst med litt ekstra krefter i bassområdet. Alt spiller egentlig helt greit på R5, men høyttaleren er også så god at du få mye igjen for å matche de med en god forsterker. Jeg spilte med med Primare sin i35, men det låt også veldig detaljert og luftig med den nye Hegel H120. Og så forsøkte jeg med en mindre surroundreceiver, bare for å ha forsøkt, og det fungerte kun tålelig bra på lavere volum, og absolutt ikke når jeg begynte å dra på med volumet, og hadde musikk på spilleren med mye bass. Tenk forsterker i prisklassen fra rundt 20.000.- kroner, og oppover hvis du ønsker å hente ut noe høyttalerens forbausende høye potensiale. Vi koblet også opp en Hegel H590, og selv om det er litt "overkill" viste i hvert fall forsterkeren frem hva som bor i denne høyttaleren. Det er sjokkerende mye mer enn du tror etter en kort demo. Med bedre forsterker og et par gode dempeføtter var lyden knapt til å tro! 

Høy presisjon

Jeg har en film opp i hodet av en gjeng ingeniører som kommer gledestrålende inn til utviklingssjefen med et nytt og forbedret koaksial-element, og hvor de etter en grundig sjekk og tilhørende målinger vekker opp resten av avdelingen, børster unna støv og gammelt flass, og endelig setter i gang med å bygge resten av høyttalerserien. Nå er det selvsagt ikke slik det foregår, men KEF har gjort seg veldig avhengige av de forbedringene de klarer å gjøre i nettopp koaksial-elementet. Fra den spede begynnelsen har de gjort store og betydelige sprang i teknologien, og siste generasjon låter som vanlig enda bedre enn den forrige. 

Lyden er detaljert og åpen, og det er umulig å høre at dette er to elementer og ikke ett. Oppløsningen er flott, klangbalansen er god, og lyden har stor tilstedeværelse. Det flotteste, og noe man ikke kan unngå å legge merke til er definisjonen av opptaksrom og scene, og hvor instrumentene er plassert i bredden og dybden i lydbildet. Du skal lete lenge og vel for å finne noe som likner blant de gulvstående modellene i denne prisklassen. De to ganske små bassene jobber iherdig med å skape fundament til musikken, og gjør en bedre jobb enn du forventer. De har virkeområde helt ned til i underkant av 40Hz, og selv om det er flere stativhøyttalere som oppgir omtrent samme grensefrekvens nedover, er dette noe helt annet. Du får mer volum, det låter fyldigere og tyngre og det er mer kontroll og dynamikk. Det forholdsvis begrensede fotavtrykket er likevel ikke større enn en stativhøyttaler, men opplevelsen kan knapt sammenliknes når vi snakker om fylde og dybde, og det er slett ikke vanskelig å bli imponert av hva to 13cm basser kan stelle i stand. Likevel er det ikke først og fremst musikk med mye tyngde og dybde i bassen som gir den meste inspirerende lytteopplevelsen. Det er musikk med godt innspilt vokal, og med god plass i lydbildet til et fåtall instrumenter. Da er høyttalerne på sitt aller beste, og gir deg en veldig engasjerende og innsiktsfull lytteopplevelse. 

Jeg spiller Here but I´m gone med Vanessa Fernandez. Dette er åpenbart musikk som kler høyttalerne godt. Du hører det allerede på trommene og den akustiske gitaren på begynnelsen at dette kommer til å bli bra. Dynamikken er bra (gitt at du har en bra nok forsterker), og det er veldig god klang i både trommer og gitar. Når Vanessa sin varme stemme kommer inn, er dette en hifi-opplevelse å ta med seg inn i julen. Det er tydelig, klart, gjennomsiktig og stemmen oppleves særdeles bra fokusert midt i lydbildet, og med god avstand til resten av instrumentene. Jeg fortsetter med noe av det samme, og setter på The Curse med Agnes Obel. Her er det strykerne og klangen rundt stemmen som er det viktigste, og det sitter som et skudd. Buen får den riktige kontakten med strengene, og det er fullstendig troverdig når celloen kommer inn. Strengene har riktig tykkelse, og det er som om spydet under celloen er tredd ned i parketten tre meter foran meg. Lyden har masse tilstedeværelse, og lytteopplevelsen blir rett og slett veldig bra. 

Diggin on James Brown med Tower of Power er kraftfulle saker med mye trykk, full blåserrekke og masse dynamikk. Om det ikke blir fullt party i stua, er det ikke langt unna, for høyttalerne viser at de også kan spille ganske høyt. Igjen handler det om en forsterker som kan skremme litt ekstra liv i de ganske vel nøkternt balanserte høyttalerne. Likevel var dette overraskende hyggelig, og når tenorsaksofonen vrenger ut en solo litt ut i låta, er det fullstendig troverdig. Det er nesten litt drøyt hvor stor forskjell det er på en forsterker med nok strøm og en hvor pusteproblemene begynner å melde seg allerede med en gang det blir litt heftig i bassen. 

Konklusjon 

Det er mye som taler for denne høyttaleren, men den har også ganske mange heftige konkurrenter. Bare for å nevne noen som ligger på omtrent samme pris, eller litt over. Dali Rubicon 5, B&W 703 S2, Dynaudio Evoke 30, Audiovector QR5 eller den litt «glemte» Focal Chorus 936, er høyttalere som må tas med i beregningen. KEF R5 er likevel en høyttaler du skal vurdere hvis du vil ha en høyttaler som er meget fleksibel og allsidig, og som spiller med et utrolig imponerende fokus og perspektiv. Kanskje til og med et unikt fokus og perspektiv. De krever en bra forsterker, men det gjør egentlig alle høyttalerne i prisklassen. Det er bare at ikke alle sier fra like tydelig om akkurat det.