Jeg er opptatt av materialer, overflater, design og finish. Kanskje litt mer enn andre, når jeg tenker meg om, og jeg misliker plast og særlig den billige, blanke plasten som egentlig egner seg best til å lage modellfly av. Derfor er det godt å se at det er så mange hifi-produsenter som går den av og til, temmelig tunge veien om aluminium, karbon, stål eller glass når de lager produkter som skal stå i stua noen år. 

Slanke og lekre

Det finnes veldig mange høyttalere som er designet og formet uten særlig tanke på at veldig mange hifi-interesserte menn bor sammen med kvinner. Og som i veldig mange tilfeller er dønn avhengig av tillatelse, en tillatelse som i mange tilfeller ikke kommer lett, for å få den lyden de vil ha i stua. Eller i det minste noe som likner på den lyden de drømmer om.

Da hjelper det absolutt ikke at de som produserer høyttalere lager dem på en måte som umiddelbart fører til at de tvinges ut av ønskelista og aldri kommer tilbake igjen. Jeg har et ganske stort antall høyttalere på besøk i løpet av året, og selv om jeg har tillatelse fra kjæresten til å bytte anlegg omtrent hver uke (tusen takk!), finnes det avgjort høyttalere jeg setter opp som fører til flere gnisninger enn andre.

Scansonic MB 3.5 er ikke en av disse. Snarere er det tvert i mot. Selv om det ikke er benyttet en eneste synlig bit med treverk og lakk, har høyttalerne en stil og en fasong som passer inn overalt. De er også så slanke og elegante at de heller ikke dominerer stua. Testeksemplarene er sort, men de kan også leveres i hvitt slik at de passer ennå bedre inn i norske og nordiske hjem. 

Små elementer

Jeg husker godt da jeg jobbet med å selge JBL, selv om det var i forrige århundre. Da pleide vi å si at alt under 12-tommers basser var feigt, men helst skulle det være 14 eller 15-tommere i de høyttalerne vi tok med oss hjem. Scansonic har kun et par 4.5-tommere i front, og to 6.5-tommers basser som er sidemontert helt nederst på høyttaleren. Det gir høyttalerne en særdeles smal frontbaffel.

Mellomtone-elementene er laget i karbon, og koblet i serie for å tåle mer effekt. De får hjelp av to basser med aluminium-membraner. Diskanten er av typen bånddiskant som sitter i et eget lukket kammer, er laget av en ultratynn sandwich med aluminium og kapton. Det resulterer i en vekt på kun 0,03g. Det er ekstremt lett, også sammenliknet med softdome-membraner av stoff/silke.

6174-8919-MB35.jpgKabinettet er skikkelig laget. Det er avrundet slik at det ikke er noen parallelle flater på innsiden, og det er forsterker både her og der med karbon for å få det så stivt som mulig. Foten er av aluminium og gir nødvendig avstand til underlaget slik at høyttalerens underliggende port får plass og luft. Dette er ikke en tradisjonell bassport slik vi finner på andre høyttalere. Porten har en propp som er nesten tett, men ikke helt, og fungerer mer som en ventilering.

Plassering

Så lenge du holder deg 70 cm fra veggen slik at tidsforsinkelsen på den reflekterte lyden blir stor nok til at øret kan skille mellom direkte og reflektert lyd er mye gjort. Hjemme hos meg endte jeg opp med ca 1 meter fra baffel og til bakvegg, og med høyttalerne svakt vinklet innover mot lytteposisjon. Du har også et valg i forhold til hvordan bassene plasseres i oppsettet. Hos meg fungerte det veldig mye bedre med bassene vendt innover og da altså mot hverandre. Men importøren Audiocompaniet var nøye på at jeg også forsøkte et oppsett med bassene vendt utover. Noe jeg også forsøkte.

Med 4-5 grader «toe in», bassene vendt innover og høyttalerne plassert 102cm fra bakveggen var jeg klart til å spille. Forsterkerne består av en god blanding av rimelig og dyrt. Hegel Röst, Lyngdorf 2170 og Ayre VX-5. Litt forskjellig lyd, og veldig forskjellige muligheter. Jeg forsøkte også med Room Perfect-muligheten til Lyngdorf, og fikk etter hvert en lyd som må betegnes som nær fantastisk til prisen.

Lyden er overraskende fyldig

Selv om det kun er fire 6,5-tommere som står for de aller dypeste frekvensene er det slett ikke mangel på bass. De går også forholdsvis dypt, og gir brukbar respons helt ned til nær 30Hz, men det som betyr enda mer er at bassen er stram og godt kontrollert, og har veldig godt tempo. Selv om de blir kraftig utfordret i bassen er det ingen tegn på at bassen på noen måte blir hengende etter mellomtonen.

Bassen har også mye detaljer. Det er tone, klangfarger og timbre og det er lett å skille bassen fra forskjellige instrumenter fra hverandre. Bassen er ren, uforvrengt og resonansefri helt ned til nedre grensefrekvensen. Ganske imponerende i forhold til høyttalernes størrelse og volum.

Karbon-elementene i mellomtonen er kjappe, stille, detaljerte og åpne, og skjøter klangmessig perfekt sammen med høyttalerens øvre bassområde. Mellomtonen har også brukbare dynamiske egenskaper, og gjør at musikken blir levende og engasjerende.

MB35_01_2048x2048.jpgBånddiskanten gir selvsagt mye detaljer, og det aldri noen mangel på luft og åpenhet. Likevel er det ikke en bånddiskant som kiler i øret, eller som spisser til detaljene i toppen. Diskanten er veldig godt balansert med mellomtonen, og er både raffinert og lettflytende.

I testperioden ble de tidlig klart at høyttaleren skiller veldig godt mellom forskjellige forsterkere. Samtidig som forsterkeren bør ha godt med effekt, bør den også være detaljert og velbalansert, og den må definitivt ikke være lys og spiss. Ikke fordi høyttaleren i seg selv er lys, men fordi egenskapene til forsterkeren kommer til å prege lytteopplevelsen i uvanlig stor grad. Det er selvsagt slik i highend-klassen, men høyttalere i denne prisklassen er som oftest litt mer tilgivelige når det gjelder egenskapene til forsterkeren. Når det er sagt spiller både Lyngdorf og Hegel ”innafor” selv om Hegel på disse høyttalerne spiller noe mer lettflytende i diskanten, samtidig som Lyngdorf virker enda litt mer kontrollert i bassen. Ayre-settet jeg har hjemme gjør alt samtidig, men det er kanskje en smule drøyt å foreslå en forsterkerpakke til drøye 150.000.- til et par høyttalere som koster under 40k kroner.

Enorm presisjon

Ferdig satt opp med fornuftig elektronikk viser disse høyttalerne en enorm presisjon. Det gjelder helt fra bassen og opp, men det er veldig enkelt å sette pris på dette i mellomtonen og diskanten. Her er overgangen mellom elementene sømløs og organisk, og det spiller avslappet naturlig og svært ubesværet. Innsikten i musikken er nesten utrolig til prisen, og de graver seg helt utrolig dypt i jakten på detaljer.

Enten det er stemmer, strykeinstrumenter, piano eller blåsere som har lead-en i musikken din, kommer dette til deg så lett og luftig at du garantert blir sittende å lytte med andakt en god stund, og det gjelder også om du vanligvis lytter til svært mye dyrere høyttalere.

Lydbildet er stort, fokuset er nydelig tegnet opp og rommet du får servert er presist og svært nøyaktig gjengitt. De er i tillegg stille og tar de livgivende ultra-korte og helt nødvendig pausene mellom transientene for at mikrodynamikken skal få leve og puste. Dette er høyttalere du blir fort glad for å ha i stua!

De små MB-1 har fått gode tester overalt, men MB-3,5 ligger ikke noe etter i diskant, mellomtonen og den øvre bassen, men her får du en ganske så effektiv og tempovillig bass i tillegg.

Konklusjon

Det er mange grunner til å like disse høyttalerne. De er ganske enkle å plassere, de tar ikke veldig mye plass i stua, de har veldig fleksibel musikksmak og de har et design og en finish som gir stor eieglede. Når balansen er flott, lydbildet så romslig og mengde detaljer så voldsom er det bare å kjøre på.