Q Acoustics Concept 40

Q Acoustics er litt gjemt bort blant Dynavoice og XTZ, og det er forståelig. Dette er jo tross alt merker som i sine kategorier og prisklasser slår temmelig godt fra seg, og som har høyttalere fra det helt rimelige og kompakte til det forholdsvis kostbare og grandiose. Og så er det lille, nye og foreløpig ganske spinkle Q Acoustics som ikke har de samme egenskapene i bassen som Dynavoice, eller som kan slå bordet med bånddiskanter og annen moro i kampen mot XTZ. Men de har sine kvaliteter. Det tar bare litt tid å finne dem!

Flott kabinett

Skal du inn på markedet slik Q Acoustics forsøker seg på, må du være både smart og spesiell. Men ikke så spesiell at du kun selger høyttalere til særinger med plaster på brillene, en stol i stua og resonansfri lyttelue over øra.

Nei, du må rett og slett lage noe som både er stilig og bra. Akkurat det synes jeg Q Acoustics har klart. Kabinettet er pent, stilig og de spesielle glassplatene til føttene (gummiføtter kan settes på utsiden av spikes-ene) gjør at de plasserer seg i klassen for høyttalere med interessant design.

Et ekstraordinært godt dempet kabinett med ekstremt lave resonanseverdier skal gi elementene de aller beste arbeidsforholdene. Kabinettet har selvsagt et spenstig navn, men er egentlig et kabinett inne i et kabinett, adskilt med noe som absorberer resonanser i mellom.

Elementer

Alle skjønner at det er krevende å få noe særlig trykk og smell ut av høyttalere med to 5-tommere, men det er nok ikke det Q Acoustics har forsøkt å få til heller. Her er det mer snakk om ta det litt ned, få økt presisjon og definisjon i bassen, og høyne den musikalske opplevelsen. Det er ikke noe motsetning når du kommer i langt høyere prisklasser, men til denne prisen betyr store elementer alt for ofte mer bass, økt trykk og morsommere nachspiel, men samtidig mindre presisjon og definisjon.

La det ikke være noen tvil. Q Acoustic har hatt ambisjoner om å lage en god hifi-høyttaler til en hyggelig pris. Da må man av og til ta noen valg som for mange virker litt kjedelige. Det har de for så vidt gjort med sin Concept 500 også, som de har fikset og skrudd så til de grader på plass at den hentet inn en av årets EISA Awards. Med Concept 40 handler det om gode elementer, som de fleste i prisklassen har, men de har jobbet mye for å få ned forvrengningen i elementene.

De to fem-tommerne sitter i et portet kabinett med utgang på baksiden. For at du skal kunne plassere høyttaleren nærmere veggen enn det som strengt tatt er ideelt, har de lagt et par skumpropper i eskene som bremser opp luften i porten. Diskanten er på 25mm og er laget av stoff.

I rommet spiller disse høyttalerne rundt 92dB ved 1watt, og de er konstruert for å være enkle å drive med en minimumsimpedans på 4ohm. Det burde alle moderne forsterker klare greit, nesten uansett pris. Likevel er det i klassen rundt NAD C338/C368, Rega Brio, Hegel H90, Primare I22 eller Rotel A14 som jeg ville ha kikket ekstra nøye på. Allerede etter det første minuttet av testen er det klart at forsterkere som er litt tilbakelente i klangen ikke er det denne høyttaleren behøver.

Høyttaler er oppgitt til å gå ned til 53Hz. Det er ikke spesielt dypt og imponerer sikkert ikke de som leser så brosjyrer så øyet blir stort og vått, og leter etter noe som går ned til 20Hz eller så. Q Acoustics oppgir det området hvor høyttaleren beveger seg innenfor +/-3dB, men den har respons et godt stykke under dette. I et rom får den også hjelp med de dypeste frekvensene, men det skal likevel bli spennende å høre hva den kan klare.

Musikalsk og imponerende ryddig

Jeg begynner like godt med Song for Olabi med Bliss, bare for å få bragt på det rene om det mangler noe i bassen. Selv om den på papiret oppgir data omtrent som en liten stativhøyttaler har den egenskaper som gjør at den fortjener betegnelsen gulvstående. De to bassene, vi snakker om en ren toveis-konstruksjon, gjør jobben ned til omtrent 43-44Hz før det ikke er mer energi igjen, men de tar det igjen ved å spille rent og stramt, og det er mye å glede seg over i den øvre delen av bassen. Der er den godt med, og bassen er, til prisen, både detaljert og presis. Så får vi heller leve med at den ikke er helt på plass på den dype bassdronen til Bliss.

Det er heller ikke noen vits å investere i et par Concept 40 hvis du hører mye på hip-hop. Dypbassen på NAS sin Big Girl er krevende og får du den til, er det gjerne noe annet i lydbildet som ramler fra hverandre. Skal du ha bra lyd og i tillegg få gjengitt bassen på innspillingen sånn noenlunde snakker vi om stereo til 10-gangeren av det jeg hører på nå.

Det du derimot skal kjøpe denne høyttaleren for er evnen til å spille musikk, gjengi stemmer som du tror kommer fra en høyttaler som koster enda en smule mer, og høre hvordan den former rommet og plasserer instrumenter og stemmer opp mot den overraskende stille bakgrunnen. Denne øvelsen gjøres kun av høyttalere som har orden på kabinettets resonanser og som ikke stråler ute en masse ulyd i alle mulige retninger.

Klangmessig er den en smule avslappet, med en diskant som er litt tilbaketrukket, samtidig som den er raffinert og detaljert, og uten å mangle luft. Høyttaleren er i forhold til prisklassen utrolig finslepen og har en lekkert oppløst mellomtone og diskant. Balansen er mesterlig gjort, og det låter naturlig og ekte. Det den mangler (litt) er engasjementet som skapes av hektisk og presis rytmikk, tung bass og store dynamiske egenskaper også på undersiden av høyttalerens glimrende nedre mellomtone.

Jeg spiller Joun Sun Nah og hennes La Chanson D´helene, og får bekreftet at det er nok bass til å få gjengitt kontrabassen, selv om den mangler litt tyngde på de aller nederste tonene. Men måten den gjengir stemmene, artikulasjonen, lyden som formes i stemmebåndet og den viktige resonansen i brystbeinet, den klassiske gitaren og den forsiktige bruken av visper på skarptrommen, er et godt stykke over hva mesteparten av høyttalerne i denne prisklassen er i stand til. For ikke å snakke om den totale stillheten mellom tonene, og mellom stemmer og instrumenter. Og det må også legges til at høyttalerne forsvinner fullstendig i lydbildet, og lager et lydbilde som er utrolig presist fokusert og storslagent tredimensjonalt.

Jeg sjekket både spikes og gummiføtter, men synes høyttaleren låter best hos meg uten spikes. Ikke noen helt ny erfaring, men forsøk gjerne begge muligheter.

Konklusjon

Concept 40 er en sjeldent rolig og avslappende musikant. Det betyr ikke at den er kjedelig, for den har en måte å presentere detaljer som er så raffinert og musikalsk at du blir sittende å lytte på favorittmusikken din halve natta. Scene og rom er fantastisk presentert, og lyden er presis, godt definert og flott detaljert.