Først og fremst veldig musikalsk

Dynaudio er et av bransjens mest respekterte selskaper, og markerer seg jevnlig med nye produkter og nye teknologiske fremskritt. I Evoke-serien er det ikke nødvendigvis så mye ny teknologi, men heller at Dynaudio denne gangen har tatt teknikk fra sine større høyttalere og presentert den i produkter som er noe hyggeligere priset. Så får vi se hvor mye det går utover lydkvaliteten. 

Kjent teknikk

Evoke-serien bruker visse teknologier fra seriene over, og et av eksemplene er kammeret på baksiden av diskanten Dynaudio kaller Hexis. Løsningen ble opprinnelig utviklet for diskantenhetene Esotar 3 i Confidence-serien, og er nå brukt på den nye Cerotar-driveren i Evoke-serien. Dette kammeret forhindrer uønskede vibrasjoner og lydbølger fra å reflektere mot bakveggen av kammeret, og bidrar til en optimalisering av luftstrømmen som oppstår på baksiden av diskantmembranen. 

Diameteren på 28 millimeter behandles med et spesielt belegg som brukes i Contour-serien, noe som gir reproduksjon av ekstremt høye frekvenser (over 20 kHz) uten uønskede resonans eller kompresjon, mens magneten er av ferritt-keramikk. 

I øvre delen av fronten, rett under diskanten, ligger en mellomtone-enhet. Som den eneste tre-veishøyttaleren i serien, er Evoke 50 utstyrt med separate mellomtoner, som også er utviklet fra den dyrere Contour-serien. Dette innebærer en lett og solid 150-millimeter membran med en tykkelse på bare 0,4 millimeter, og som er utstyrt med aluminiumsspole og drives av en kraftig neodymmagnet.

Tre-veisoppsettet fullføres av to subwooferenheter som har Esotec+ merking på baksiden. De har en diameter på 180 millimeter av MSP legering (Magnesium silikat Polymer), som Dynaudio har brukt i flere tiår og som de hevder gir den beste balansen mellom lav masse, strukturell stivhet og demping. Membrantykkelsen er 0,4 millimeter, og magneten er ferritt-keramikk, mens det er benyttet kobber i spolen. Produsenten sier at større kobberspoler er å foretrekke når man lager renrasede bassdrivere, som da svarer med å gi enda sterkere og mer detaljert bass.

Utseendet til den nye Evoke-serien er et moderne Dynaudio design, men fortsatt i utgangspunktet tradisjonelt og uten særlig jåleri. Formen er firkantet, men Evoke 50 har diskret avrundede kanter og smalner litt av mot baksiden. Finishen er, for å si det enkelt perfekt, og Evoke-serien er tilgjengelig i svart og hvitt høyglans, og i to forskjellige finerte varianter. Høyttalerenhetene, inkludert alt av rammer, er helt svarte.

Baksiden er utstyrt på samme måte som den mindre Evoke 30, som inkluderer et panel med ett par lydterminaler av utmerket kvalitet. Det er ikke mulig å bi-wire høyttaleren, og det er helt bevisst fra Dynaudio sin side. En kabel er nok, basta! 

Terminalene er gullbelagte og skruene er av gjennomsiktig plast, og aksepterer alle typer kabler. Sjenerøs avstand mellom terminalene gir også plass til litt tykke kebler. Rett over terminalene sitter det en bassport av betydelig diameter. 

Delefrekvensene ligger på 430Hz og 3,5kHz, og produsenten spesifiserer et frekvensområde fra 35Hz opp til 23kHz, med følsomheten til 87 desibel. 

I musikkens tjeneste

Under testen benyttet jeg blant annet albumet "Amused to Death" av Roger Waters, og de store gulvstående høyttalerne gjenskapte lett den karakteristiske atmosfæren på denne utgaven, med et virkelig stort og tredimensjonal lydbilde, hvor dimensjonene langt overskrider mellomrommet mellom høyttalerne. Den svært solide bassen ble presentert med masse trykk og med en veldig direkte og kontrollert spillemåte.  

Vokalen hadde den gjenkjennelige rufsete og godt brukte stemmen til Waters, og vi hørte et vell av detaljer og finesse som bidro til det flotte totalinntrykket. Platen gir også Evoke 50 mulighet til å vise vår lyriske side med myke, milde toner som skaper en litt søvnig atmosfære, men som også formidler en emosjonell styrke og en litt engleaktig lyd fra de medfølgende koristene i bakgrunnen. Det er flott å høre på! 

Med jazzstandardene til Oscar Peterson og Dave Brubeck fikk vi igjen presentert et stort og flott lydbilde, men også en fantastisk separasjonen av de enkelte instrumentene i lydbildet. Lyden av pianoet var kanskje litt ut av fokus, men med en helt naturlig koloritt og tilstedeværelse. Rytme-seksjon er tydelig plassert bak pianoet, og er veldig bra detaljert. Hver berøring av børstene mot trommeskinnet blir vist tydelig frem og blir avspilt med stor finesse. I den øvre delen av tonespekteret er triangler og bjeller nydelig gjengitt, og det er masse luft mellom notatene. 

Gleden fortsatte med Brubecks "Take Five", som fascinerte oss med en stor og fast klang som fylte hele rommet. Evoke 50 får gjengivelsen av slike komplekse rytme-seksjoner til å høres veldig lett og enkelt ut. Det er flott kontroll og instrumentene kommer frem til lytteren med strålende naturlighet, og troverdig tyngde. Når kvaliteten på lyden er på et så høyt nivå, er det bare å konstatere at det spiller svært naturlig og troverdig, og at det er svært lite farging. Kontrollen over begivenhetene er imponerende, og på flere måter setter dette en ny standard i prisklassen. 

Jeg fortsetter med Claptons akustiske Live-album "Unplugged", der Evoke 50 henter ut den umiskjennelig, intime klubbatmosfæren med massevis av omgivelseslyder og sporadiske rop fra publikum. Under Blues "Walkin ' Blues", som mestergitaristen utfører helt alene, kan du høre hver vibrasjon av instrumentet, samt den kalde, skarpe vibrasjonen i gitarens stålstrenger, og alt er ledsaget av en flott og meget spenstig klang. 

I den langt hetere "Rollin´and Tumblin´ er rytmeseksjonen rett foran oss og du får også her en fysisk tilstedeværelse fra trommer og bass. Evoke 50 holder også en helt klar og stødig fokus på den store stemmen, og de inviterer med sin gode rytmiske presisjon oss til å stå opp og danse. 

Til slutt bestemte vi oss for å lytte til Lou Reed på "Transformer" albumet, hvor vi ble ønsket velkommen av en massiv og svært nøyaktig gjengivelse av basstrommen. Evoke 50 tillater imidlertid ikke at bassområdet dominerer lydbildet, men viser flott fokus og glimrende sammenheng fra bunn til topp. 

De enkelte tonene i musikken smelter sammen til en helhetlig reproduksjonen av musikken, og noen vil sikkert si at med denne høyttaleren er musikken viktigere enn hver enkelt detalj, og at lytteren blir trukket inn i den imponerende og forførende musikaliteten. Det gjelder både stemmer, og blåse og strengeinstrumenter. Men likevel uten at de som er ute etter informasjon mister det de leter etter. 

Konklusjon

Dynaudio Evoke 50 bryr seg ikke nevneverdig om musikk-sjangere eller hvilken type film du måtte finne på å se. Hvert spor og hver video får samme nøytrale behandling, og blir gjengitt med samme høye kvalitet. Kompleksiteten i materialet spiller heller ikke noen rolle. 

Disse høyttalerne er like stødige enten du hører på solo-fremførelsen eller nyter et storslagent symfoniorkesteret midt i et kraftig crescendo. Selvfølgelig vil dårlig produksjon bli vist med alle dens mangler. Derfor er det stor sannsynlighet for at du ubevisst begynner å gi oppmerksomhet til kvaliteten på innspillingene du hører. Kanskje ikke for å ende opp med et knippe plater som du spiller hele tiden, men som heller gir deg alt det høyttalerne er i stand til å gi deg av musikalitet og godlyd. 

Resten av systemet er selvsagt en annen viktig faktor. For å få det maksimale ut av Evoke 50 kreves det mye kvalitet og gode komponenter for å få de til å yte opp mot sitt potensiale. Gir du dem en god og kraftig forsterker vil de virkelig vise hva de duger til helt ned i den nederste delen av bassområdet, også når du har lyst til å spille litt høyt.