Når man ser på denne subwooferen synes den kanskje i overkant kompakt, men effektiv teknikk, gode forsterkere og Paul Bartons enorme erfaring har kanskje fått denne kuben til å yte litt i overkant av det vi tror. For det er jo ikke så rent lite vi forventer etter å ha hatt brønndype bassopplevelser med Arendal, REL, Sunfire og Velodyne. Og det er bare i løpet av de siste få månedene!

Hva er det PSB har gjort?

Det er ikke mye man har å spille på når luften på innsiden av omtrent 40x40x40cm er det eneste som er til rådighet, for å skape frekvenser ned mot de «nødvendige» 20 svingningene i sekundet. SubSeries 450 beveger seg faktisk også under 20Hz, men om det er spesielt interessant, eller nødvendig for annet enn å få slengbuksa til å vibrere, strides de lærde. Det som er interessant er at denne subwooferen spiller temmelig flatt ned til 20-22Hz, og fortsetter med det helt opp til 150Hz.

Bassen har en aktiv 12-tommer i front. Denne er drevet av en klasse D-forsterker som er utviklet av NAD, og som yter 400watt. Det virker kanskje ikke voldsomt i en verden av subwoofere hvor alt som koster over en middels handlekurv på Rema, har 1000watt forsterkere på innsiden. Men den dytter gjerne ut 1000watt i spiss-effekt. To passive ti-tommere hjelper til med å flytte luft. Likevel er ikke denne subwooferen laget for de som skal spille på 125dB i hjemmekinoen, og ha bass som følger med. Likevel kan den gjøre livet seriøst utrivelig for eventuelle naboer, og den følger volumet til selv et par store hifi-høyttalere. Og det den gjør fra 35Hz og nedover er langt utenfor rekkevidden til det meste av gulvstående høyttalere i en prisklasse som er tilpasset gjennomsnittlig norsk lønnsnivå. Fordi 20Hz ikke er mulig å få til uten å booste frekvensene fra 30-35Hz og nedover, er en DSP og en EQ nødvendig. Det er en bra måte å gjøre det på, men det koster mye effekt. I PSB sitt tilfelle, og det gjelder også en del andre tilsvarende subwoofere - for eksempel REL, strekkes den nedre delen av frekvensområdet ved hjelp av et eller flere nøye justerte passive elementer.

back.jpgOverraskende enkel tilpasning

Både tilpasning til eksisterende anlegg og rommet går kjapt unna. Jeg har fått en viss erfaring i å plassere subwoofere i rommet mitt. Subwooferne spiller stort sett godt på 2-3 forskjellige steder i rommet. Litt avhengig av lytteposisjon og om det er seremonier innenfor film eller Hi-Fi jeg er ute etter.

Plasseringen i rommet løste seg dermed ganske fort, og det gjorde også tilpasningen av lyden og hvordan den skjøter opp mot satellittene. Subwooferen spiller så rent at den fint tåler høyere deling enn man vanligvis ville tenke fungerer, og den gjorde ikke noe ugagn selv om den fikk delefrekvens opp mot 120Hz. 

Denne spiller Hi-Fi

Etter at justering og plassering var ute av bildet, er det på tide på å spille musikk. Det gjør den på en mesterlig måte. Den legger ikke til noe, har ikke noen ekstra dytt på noen enkelte frekvenser og klarer å være detaljert, kontrollert og fargerik uten å svulme opp eller lage noen egenlyd som påvirker systemet ditt. Du får kun mer bass, og ikke noe annet. Veldig mange subwoofere farger systemet ditt på en måte som du allerede har betalt masse penger for å slippe. Det du behøver er tyngde, dybde, større rom og et homogent og sammenhengende lydbilde. På den måten tilfredsstiller PSB SubSeries 450 kravene vi stiller.

Jeg spiller ofte Bliss og deres Song for Olabi. Fra mellombassen og oppover er det mye dynamikk, og i bunnen er det en bassdrone som ligger som et teppe under resten av lyden. Her blir det mindre bass enn det jeg tror mange vi forvente etter å ha hørt denne låta spille på andre anlegg. Det er som oftest et godt tegn, fordi bassen da gjør kun det den skal gjøre, og ikke alt slammet og rumlingen som veldig ofte blir med på leveransen.

Og kjører jeg Infected Mushroom holder den tempoet oppe, og har en rytmikk som imponerer. Den virker kun litt tung i draget når det blir særdeles mye å stri med. For eksempel en masse tung og dyp rytmisk bass, sammen med tunge bassdroner. Da kan det virke som den av og til blir litt tung, men det er ikke noen særlige tegn på at den sliter.

Jeg har en Faithless Live DVD hvor keyboardisten setter i gang en tone på sin Korg Polysix som begynner oppe i mellomtone-området, og som bare forsvinner ned i et bunnløst bassdyp. Det gjør den her også, men den beholder tonens struktur og får fade ut av seg selv der hørselen ikke lenger funker. Likevel flytter den luft uten at elementet eller kabinettet bryter opp i vibrasjoner og resonanser. Den er nesten forbausende stille, selv om uante krefter dundrer løs på innsiden av kabinettet.

front.jpgDen leverer også i hjemmekinoen, men da opp til et visst nivå. Den er fortsatt ren, kontrollert og detaljert, og mest for de av dere som ikke spiller kjempehøyt, men som fortsatt vil ha det dypt, deilig og kontrollert.

Konklusjon

Etter å ha testet Arendal Subwoofer 2 skal det litt til for å imponere meg, men PSB SubSeries 450 har egenskaper som passer til litt andre oppsett. Den er stille og kontrollert, og egner seg veldig godt til mindre oppsett, og gjerne de som nærmer seg highend-klassen i pris og kvalitet. Et oppsett med PSB sine egne Imagine S vil være et veldig interessant og kompakt system med en dybde du må lete langt etter i ordinære gulvstående høyttalersystemer. Men den fungerer selvsagt utmerket også i  større hifi-oppsett.