REL Ti 9

REL ble grunnlagt for et drøyt kvart århundre siden i Bridgend, en halvtimes kjøring vest for Cardiff i Wales. Helt siden starten har grunntanken til Rel vært å bruke et high level-signal framfor det som er mest vanlig, nemlig å forsterke et linjesignal. Fordelene, mener Rel, er å få et bassystem til å låte som en forlengelse av resten av anleggets lydsignatur, fremfor å legge til en lydsignatur i bånn. Skal du få det beste ut av en Rel-subwoofer, bør du derfor koble den til høyttalerterminalene på forsterkeren din.

Ti 9

Ti-serien består av fire subwoofere, der T/9i er den største. Serien er en videreutvikling av T-serien, der det første som ble videreutviklet var elementene. Resultatet av enda kjappere elementer og mer trøkk, var at kabinettet og de interne forsterkningene måtte forsterkes. Det har økt vekten med rundt ti prosent på Ti 9. Ti 9-subwooferen har to ti-tommere, en aktiv og en passiv. Rel oppgir selv den nedre frekvensresponsen i vanlige rom til 28 hertz (minus 6 desibel). Til «normal» musikk er det mer enn godt nok, mens de mest bassavhengige kanskje kunne ønsket seg både åtte og ti hertz dypere bass. Å sette opp subwooferen er for øvrig en veldig enkel jobb – som blir enda enklere om man er to. Utgangspunktet er å plassere subwooferen i et hjørne. Så flytter man på subwooferen i små skritt til det stedet der basslyden er høyest fra lytteposisjon. Når det er gjort sjekker du hvilken faseinnstilling som gir høyest basslyd. Deretter er det bare å stille volum og delefrekvens slik at du ikke hører overgangen mellom høyttalerne og subwooferen. Det er gjort på få minutter. Særlig hvis man kan ha en person i lytteposisjon hele tiden.

Stor plass tar de heller ikke. Dybden på drøyt 40 cm og høyde og bredde på henholdsvis 39 og 33 centimeter, gjør at de ikke tar opp mye plass i stua eller lytterommet. Finishen i svart eller hvit pianolakk burde kunne gi aksept hos interiørmafiaen også.

Lyden

Rel oppgir selv at testsubwooferen godt kan brukes med stativhøyttalere, men at den er ideell i bruk sammen med store gulvstående høyttalere. Med sine 180 cm høyde og 61 cm bredde, burde derfor mine høyttalere, Magnepan MG3.7 være midt i blinken. De spiller ned til 35 hertz før de begynner å rulle av, så Rel-subwooferen får litt å jobbe med under der. Faktisk er det ganske så genialt å prøve å få subwoofere til å virke sammen med panelhøyttalere som gjerne er langt kjappere i avtrekkeren enn vanlige dynamiske høyttalere. Ergo vil det være ganske så enkelt å høre om subwooferen klarer å henge med å tempoet til Magnepan-høyttalerne. Jeg har ofte synes at det er nettopp her Martin Logan har slitt litt opp gjennom årene. Det blir for lett å høre at bassdelen ikke har den samme raske responsen i mikrodynamikken som elektrostatpanelet. Magnepan-høyttalere sliter ikke med det i samme grad, siden de bruker paneler i hele frekvensområdet.

Med T/9i var det ingen grunn til bekymring. Det var rett og slett klin umulig å høre overgangen nedover når de var rett oppsatt. Det var først når jeg koblet ut subwooferen og subwooferne (jeg testet både med en og to), at jeg hørte hva som ble borte. T/9i skapte nemlig et trøkk nederst som ikke var der med bare Magnepan-høyttalerne, og en litt uhøytidelig (les: ikke helt vitenskapelig) måling av bassen viste at bassen fortsatte helt flatt fra nivået over 35 hertz ned til 28 hertz før det begynte å rulle av. Ergo var bassresponsen i mitt rom identisk der Magnepanene virket alene til der Rel-suben(e) tok over. Det var rett og slett utrolig imponerende, har gjort at en eller to subwoofere nå står svært høyt på ønskelista mi. Det overrasket meg for øvrig litt at jeg ikke merket større forskjell på å koble til en ekstra subwoofer, men det tror jeg skyldes at delefrekvensen var satt så lavt for at ikke subwooferne skulle virke i høyttalernes frekvensområde. Så lavt er bassen ikke retningsbestemt. Hadde jeg derimot spilt med stativhøyttalere og spilt bass fra subwooferne lengre opp i frekvens, ville behovet for to subwoofere blitt langt større.

Nå skal jeg likevel være den første til å innrømme at jeg gjerne kunne tenkt meg enda dypere bass, men uten å gå på bekostning av den fantastiske musikaliteten som disse Rel-subbene har. Jeg er redd det kan bli dyrt, så det får bli havregrøt på familien denne vinteren.

Konklusjon

Rel T/9i er en fantastisk subwoofer om du klarer deg uten den aller, aller dypeste bassen. Men Rel har satset på kvalitet framfor kvantitet. Hadde T/9i hatt begge deler, ville femmeren vært soleklar. Da ville subwooferne blitt stående også. Løsningen til mitt anlegg kan være så enkel som å gå opp et hakk eller to på Rel-skalaen. Siste ord er ikke sagt fra min side på subwoofer-fronten.