Elear er den mellomste hodetelefonen i serien til Focal; selvfølgelig også prismessig. Det har vært et veldig kjør, ikke bare på highend hodetelefoner, men også på pris. Lydkvaliteten har ikke alltid fulgt etter, så det har nesten blitt litt komisk hva de store forlanger for flaggskipene sine. Derfor var Elear et friskt pust! Endelig en gamechanger - en hodetelefon som kan støtte opp sin allerede heftige prislapp på 10,999.- norske kroner. Jeg hørte dem første gang på CanJam London, og jeg ble forbløffet over hvor gode de var. Selv i et bråkete lokale med masse folk rundt meg kunne jeg høre noe stort!  Men dette er ikke hodetelefoner som overvinner deg med en gang, det tar faktisk litt tid. For de gjør ingenting helt utenom det vanlige. De gjør bare nesten alt så forbasket bra.  

Byggekvalitet/Komfort

Byggekvaliteten er så langt fra ett kjipt dashbord på en fransk bil man kan komme. Her er det ikke brukt billig hardplast. De kommer i en meget forseggjort eske, men ikke mer enn at man kan konstatere at det er ikke der pengene er anvendt. Men bare man tar i Elear, så kjenner man at dette er kvalitet. Putene er av mikrofiber «memory foam» som reagerer på varme, og blir hardere eller mykere. De omkranser øret perfekt, og danner en tett forsegling rundt øret som ikke brytes om man snur seg eller ser i taket. Det er veldig åpne hodetelefoner vi snakker om.  Man ser rett ut gjennom det tynne metallgitteret, men også rett inn på driveren. Hodebåndet er laget av kunstig lær med den samme mikrofiberen som putene under er laget av. Jeg synes alt ser bunnsolid ut, og det kjennes meget bra. Hodetelefonene veier 450 gram uten kabelen, men vekten kjenner man ikke mye til da alt er fint fordelt. Etter flere timer kjenner jeg ikke at noe strammer eller klemmer. Her kan man lytte lenge uten at lyttetrøttheten siger inn. Hodetelefonen er 32Ohm, og kan brukes til bærbare enheter, men kjøp en god hodetelefonforsterker!

elear3.jpg

Hver kopp er hengt opp i hengsler med en fjær. Dette gjør at koppene blir presset mot hodet, slik at putene blir tette mot hodet. Det eneste som bekymrer meg litt er at den ene fjæra knirker litt faretruende. Og det skal de jo ikke gjøre. Men det er ikke slik at jeg tror noe vil gå galt. Jeg bare konstaterer at slik er det. Kabelen er den lengste jeg har fått med på noen hodetelefon (4 meter) og er lett utskiftbar. Kabelen virker solid og har en oksygenfri kobberkjerne, med veldig lav motstand. I enden sitter det en Neutrik 3,5mm jack. Det hele føles rett og slett fantastisk!

Lyden 

Som mange andre hodetelefoner er driveren vinklet mot deg. Det for å få en følelse av å sitte foran et par høyttalere i ett rom. Jeg hadde et lite «den dynamiske driveren er tilbake-øyeblikk». For mange velger planar-magnetisk teknologi for tiden. Men det er jo dette med dynamiske drivere Focal kan, og har vært gode på hele tiden. Driveren er av aluminium og magnesium. Mens aluminium er solid, vil magnesium være med å dempe uønskede resonanser. Focal sier selv at det gir en meget lineær frekvenskurve, og det høres da unektelig sånn ut. Disse hodetelefonene føles veldig nøytrale, om enn litt på den mørke siden. De overdriver ikke på noen måte, men bassen har ett veldig godt attakk, uten at det føles påtatt og sminket. For bassen her er veldig, veldig god. Jeg har nok hørt så god bass i en hodetelefon tidligere, men kanskje ikke fullt så kontrollert. Trommene i Rival Sons Long as i can see the light, skaper en flott dynamikk. Gitarene er vibrante og lekne, men det er dynamikken som gjør dem så vanvittig gode. Så gode at jeg må ta meg en pause av og til, for å avkrefte at det bare er jeg som har en spesielt god lyttedag!

Man må passe på volumet, for dynamikken smeller til og kan gjøre det uforsvarlig høyt noen ganger. Mellomtonen er også helt i toppklassen og alt smelter sømløst sammen til et lydbilde som er engasjerende og gøy å høre på. Disse hodetelefonene takler alt av musikk, selv om strykere og lettere akustisk musikk kan flyte litt bedre med Sennheiser HD800 - i mine ører. Det mangler kanskje ørlite energi i toppen. Men på mer pompøs og hardtslående musikk med mye dynamikk, trekker Elear det lengste strået.

Sennheiser HD600 på steroider?

De føles ikke så organiske og vibrerende som for eksempel Hifiman HE-1000, men de er mer lekne, og de tilgir dårlige innspillinger bedre. De er mindre analytiske og ett hakk mørkere i klangen. Og derfor tror jeg mange vil like dem! Mer som en Sennheiser HD600 fullstendig på steroider. Om jeg skulle sagt noe som helst på nøytraliteten, er det at de heller kanskje ørlite mer mot det mørke. Det er ikke lyst og lett, men har mer fokus på mellomtone og øvrig bass minner litt om Sennheiser HD600 sin legendariske lydsignatur. elear5.jpgMen de går dypere, mye dypere, før bassen ruller av. Det er likevel ikke noe bassmonstre vi snakker om, de er meget beherskede også i nederst. Oppløsningen er likevel mye bedre enn hva Sennheiser HD600 får til med sin noe tilbakelente presentasjon.

Det disse hodetelefonene mangler litt, er åpenheten og den luftige presentasjonen til Sennheiser HD800. Men Elear har større lydbilde og bedre romfølelse. Der Sennheiser gir følelsen av å høre på høyttalere i et stort rom kan Elear bli litt mer innestengte. Sennheiser HD800 har rett og slett bedre dybde og større perspektiv. Samtidig vil Elear gjengi musikken mer som en fulltonehøytaler av stort kaliber.

Elear lekker mye mindre lyd ut enn HD800. Det er fordi metalldriverne, ifølge Focal, er mye mer retningsbestemte. Og man skal spille temmelig høyt for å plage livet av kona på andre siden av sofaen. 

Konklusjon

Navnet Elear kommer av Elite Ears, og det er ikke så langt fra sannheten. De er helt vanvittig godt bygget og kvalitetsfølelsen er enorm. De fleste hodetelefoner jeg har prøvd i min tid har en eller annen form for styrke eller svakhet. Men det er vanskelig å finne klare svake sider hos Elear. De gjør omtrent alt på en mesterlig måte! Det er fortsatt en hodetelefon, og det finnes hodetelefoner som tar deg høyere opp mot nirvana, men ikke i denne prisklassen! Jeg har på følelsen at Elear fort kan bli den nye standarden. Sennheiser HD600 og HD650 har vært elsket av mange i årevis. For de har virkelig vært så gode i forhold til konkurrentene! Prisen har også vært til å leve med. Men både HD600 og HD650 har flere dårlige sider som man må godta. Focal Elear derimot, har nesten ingen feil i denne prisklassen. De heller kanskje litt mot den mørke siden og om harde cymbalcrash er din store lidenskap, bør se etter noe annet.

Jeg tror Focal har gjort nesten alt rett med Elear. De legger seg fint inn som en av de beste hodetelefonene du kan kjøpe for penger. Men jeg vil anbefale å prøve dem før du kjøper da den litt mørke spillestilen ikke passer alle. Med en impedans på 32 ohm kan de drives av stort sett alt av hodetelefon-forsterkere, og de er ikke kresne.