Rampete stativhøyttalere fra Klipsch

Tekst: Håvard Holmedal

De fleste tenker på Klipsch som store, imponerende gulvstående høyttalere med høy effektivitet, og som imponerer med dyp bass og volum som er på «live-nivå». Men det finnes et alternativ for de som ikke har plass til store og plasskrevende gulvhøyttalerne. De forholdsvis kompakte høyttalerne RP600-M oppfører seg som middels store gulvhøyttalere med alt større høyttalere kan gjøre med musikkopplevelsen, men er likevel ganske greie å plassere 

En liten forsterker er alt som skal til

Det er ikke helt sant at alle effektive høyttalere er lette å drive, men i dette tilfellet er det faktisk sant. De spiller hele 96dB ved 1watt og det gjør at du kan spille temmelig kraftfullt og høyt med selv ganske få watt. I forhold til denne klassens tradisjonelle høyttalermodeller er det nok med en forsterker på 20-30watt. Det åpner for å bygge et godt og velspillende rimelig system, men også for å kjøre en middels kostbar integrert forsterker, både rør og transistor, og heve lydkvaliteten vesentlig, men fortsatt uten at prisen går til himmels. 

Det er mange som mener at Klipsch behøver en forsterker med en litt varm klangkarakter, men det er mye viktigere at forsterkeren har god lydkvalitet og god oppløsning. Etter min erfaring er Klipsch det merket som oftest kobles til for billige forsterkere, og det gjør at lydopplevelsen ikke kommer i nærheten av høyttalernes potensial. For å få et klarere bilde av hva som er mulig bruker jeg flere av de integrerte forsterkerne vi har tatt inn for test. Det vil altså si forsterkere fra merker som blant annet Marantz, NAD og Hegel. 

Elementer

Bassene er 6,5tommer og har membraner av det Klipsch kaller for «cerametallic», men som er aluminium-membraner som er dekket av et keramisk materiale. Det gir høy stivhet, og lav vekt. Typisk for Klipsch er det benyttet horn for å gjengi diskanten. Selve driveren er av titan og denne utgaven av deres Tractrix-horn er ventilert. Klipsch oppgir at høyttalerne tåler 100watt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men effektiviteten gjør at 100watt blir seriøst høyt. Hjemme hos meg såpass høyt at det blir ubehagelig. De tåler også spissbelastninger på hele 400watt i kortere øyeblikk, og det gir en dynamikk, selv når man spiller skikkelig høyt, som er meget imponerende. Nå er ikke høyttalerne kun laget for de som vil spille høyt og fort. De kan også spille med høy presisjon og med et godt balansert lydbilde også på helt vanlige lyttenivåer. Det som er spesielt er du kan oppnå dette med godt under en watt fra forsterkeren! Alle som kjøper høyttalere ønsker seg så dyp bass som mulig, og den skal helst komme i rikelige mengder uansett volum. Klipsch RP600 strekker seg ned til 45Hz, men det er bare halve historien. 

Lyden imponerer  

Den oppfatning mange har av Klipsch er at de spiller rått og rett frem, og helt uten antydning til sjenanse, er det ikke særlig mange tegn til her, og her vel strengt tatt heller ikke vært det på lenge. Har så Klipsch laget en høyttaler med høy effektivitet og masse rock´n´roll-potensiale, men som fortsatt har evne til å spille strykekvartetter? Ikke helt, men min opplevelse av disse høyttalerne er at de blir mer og mer allsidige etterhvert som prisen og kvaliteten på forsterkeren øker. Men så er det jo alltid et krysspunkt for når du heller skal kjøpe dyrere og flottere høyttalere enn å legge enda mer penger i forsterkeren. Likevel ville jeg ikke vært i tvil om at forsterkere i prisklassen opp mot 20k absolutt er verdt pengene i kombinasjon med denne høyttaleren. Klipsch RP600M er ikke høyttaleren for alle, for er du mest interessert engelske høyttalere med konservativ konstruksjon og lyd, kan kanskje dette bli et aldri så lite kultursjokk. Her er det ikke noe pynt og ikke noen antydning til at noe holdes tilbake eller spares på, og kanskje særlig i den øvre delen av mellomtonen der det finnes mange tilsvarende prisede høyttalere som sparer litt på kruttet for å gjøre lytteopplevelsen mer avslappende. Kanskje er en sammenlikning med typiske studiomonitorer mer riktig.  

Jeg setter meg godt tilbake i sofaen og klok av skade fra tidligere tester av Klipsch sine høyttalere begynner jeg ganske pent. Den responderer mer enn andre på selv små bevegelser på volumkontrollen, og jeg starter med volumkontrollen på godt under «klokken ni». Allerede på «klokken ti» begynner det å bli klart for høyt til vanlig lytting. Lyden som åpenbarer seg er svært detaljert, med høy oppløsning i diskanten og med en finesse som overrasker. I tillegg spiller den med en tyngde i bassen som ikke er hverdagskost for såkalte bokhyllehøyttalere, og særlig ikke i denne prisklassen. Musikken får dermed et solid og ganske så stramt og kontrollert fundament resten av lyden kan hvilke trygt på. Jeg oppfatter bassen som ren og uforvrengt på vanlige volum, og det gjør at en litt fremtredende bass ikke ødelegger eller tåkelegger noe i mellomtone-området. Det kunne lett gått verre enn dette med de bassressursene denne legger for dagen! For vi er litt der hvor du lurer på hvor i all verden subwooferen er plassert. 

Mellomtonen er åpen og gjennomsiktig, og den er full av liv og veldig dynamisk – noe som gir et veldig livlig og engasjerende lydbilde med en rytmisk fremdrift som er imponerende. Diskanten er fantastisk detaljert, og spiller med masse energi og en sjelden klangrikdom helt uten aggressiviteten fra tidligere generasjoner av hornet. Det har forandret seg mer enn det som i umiddelbart synlig, men både driver og hornets indre geometri har forandret seg generasjon for generasjon. 

Jeg spiller Rose med Manu Katche og lar meg imponere av presisjonen i anslagene på trommene, og den store klangrikdommen og de flotte detaljene til blåserne. Klangen er heller ikke uten en viss varme, noe som blir forsterket en liten anelse i kontakt med rørutstyr enten i spiller eller forsterker, eller begge deler. På sitt beste er det uimotståelig og til og med uslåelig i prisklassen. De har et skyhøyt toppnivå når de får musikk som er godt spilt inn og med mye plass i lydbildet, og jeg tenker flere ganger under testen at jeg uten problemer kunne levd godt med disse høyttalerne (og en liten 10watts rørforsterker). 

Konklusjon 

Det er lett å bli forført at denne høyttalere, og jo mer du er opptatt av konserter og live-musikk desto lettere er det. Lyden er ikke helt slik vi er vant med fra tradisjonelle bokhyllehøyttalere i prisklassen, men så er jo eller ikke de noen perfekt kopi av virkeligheten. Klipsch representerer en litt annen tolkning av denne virkeligheten, og den tolkningen må jeg innrømme er helt uimotståelig. Dynamikken og detaljegenskapene er i tillegg såpass vanedannende at jeg behøvde noen dagers rehabilitering før jeg startet opp videre testing. Er de dessuten Premiere II-seriens overlegent beste høyttalere gitt at de kobles til en god forsterker?